Mat og litt sånt

Mat er bra. Jeg liker mat veldig godt, og jeg prøver å spise så ofte og så mye jeg kan. Kanskje ikke så mye og ofte som hu på bildet over, men dog. Er vel få jeg kjenner som har så stort matbudsjett som meg i løpet av en måned, Oddi må vel være den eneste som kommer i nærheten (+ - noen hundrelapper på 4k er relativt vanlig i løpet av en måned, ofte mer). Egg, tunfisk, ris, bananer, melk, proteinpulver, gainer, havregryn (kraftfòr), koteletter, kylling og mye mer. Og pølser. Sjørøverpølser, må vite. Best i verden, også er de så billige! Når det gjelder tilbereding av de nevnte pølsene, er vel jeg en av de få som ikke koker pølsene når jeg lager meg pølse i brød, men heller bare legger de rett inn i ovnen uten noe om og men. Pølsene skal stekes til skinnet har sprukket, da er de best. Da blir det ofte til at jeg lar de ligge i ovnen akkurat litt for lenge, "må jo steke så lenge at de sprekker", også slenger jeg ræva mi nedpå stolen med en episode av X-files (som forsåvidt er verdens beste tv-serie), også brenner jeg hele driten. Men smaker jo bra likevel. Det som da er hele poenget her er at om jeg da feks lar være å spise den siste pølsa så ligger den på talerkenen og tørker inn ei stund før jeg gidder å gå og kaste den. Da pleier den å bli ganske tynn og skrukkete, akkurat som kunden jeg hadde på Ikea i dag. Det var veldig merkelig, det første jeg la merke til med den gamle dama som kom, i sin ermeløse skjorte, var at armene hennes likna fryktelig mye på pølsene etter at de har ligget på bordet et par dager (er ikke så flink til å rydde, som dere kanskje forstår). "Å, pølsearmer!" tenkte jeg. Kanskje litt stygt, men det gjorde dagen min veldig mye mindre kjedelig enn den var i utgangspunktet. Bra, ikke sant? =)